lørdag 15. oktober 2016

Gråtinden Kvaløya 871 MOH


Vi ser den fra Tromsøya der den ligger litt grå, sjenert og tilbaketrukket sør på Kvaløya. Grå i betydning litt kjedelig... De første ca 420 høydemeterne går man opp en anleggsvei, men så åpner det seg ett vakkert skue, og stien går videre i lettgått terreng. Herfra går det litt opp og ned, litt på sti og litt i det fri til siste kneika. De siste ca 270 høydemeterne vekkes den deilige følelsen av å virkelig være i fjellet, ved at stien blir noe steilere. Vi må se litt nøyere etter hvor vi setter føttene, men det er jevnt over enkel brattgåing. Utsikten er nærmest selvfølgelig helt fantastisk. Mot nordvest ser vi Mjeldskartinden, rett vest ligger Nattmålstuva,  og i sør ser vi Tverrfjellet. Titter vi østover på andre siden av Staumsfjorden ser vi rett på Dronninga i Tromsø, vakre Bentsjordtinden.






Vi begynner øverst oppe på toppen...Vakkert!

Starten er litt grå og kjedelig opp en anleggsvei.


l
Fra linken og opp er det bare bare vakkert

Siste kneika er superfin med piiiiittelitt klyving.
Se hvor glad ho Elinmor er!!

Nydelig utsikt mot Mjeldskartinden 

Fine Elin snart oppe 

Luna frøken oppe.

Godt med klær på, men kjæresteparret må allikevel varme hverandre litt ekstra...

I nord er vi raus på kakestykkene når vi er på tur.

Her ser vi jaggu Senja i sør.

Tre lykkelige vandrere.

Litt topp posering må til.

Litt topp posering må til II.

søndag 9. oktober 2016

Durmålstiden Kvaløya, 921 MOH

Nesten i enden av Kattfjorddalen finner vi Durmålstinden. Et stort og mektig fjell som innbyr til en fantastisk fjelltur.
Turen starter fra brua ved Tverrelva. Flott parkeringsplass, og sti fra start. Myr i begynnelsen av turen, men ikke verre enn at vi krysset myra nesten tørrskodd. 
Elva må krysses på et egnet sted i området over skoggrensa, før turen går videre i lettgått og flott terreng. Ur og noe løs stein i siste bratta, men likevel både trygt og stødig å ferdes. 
Toppen er flat med ei fantastisk utsikt i alle himmelretninger. Spesielt fin er utsikta mot nord, der skifjellene står og brisker seg på rad og rekke; Tverrfjellet, Middagstiden, Skitntinden, Djæveltanna og Storsteinnestindan. Vi ser med lengsel på de mektige fjellene, vet at vinteren er i anmars, og kjenner skigleden pirre under huden!





Bjørn fant en nyklekket snømann, og ønsker han hjertelig velkommen!


Elva krysses uten store utfordringer





LunaLagotto på toppvarden

Fantastisk utsikt! 


Nede rett før sola forsvinner.

Takk for turen.



lørdag 17. september 2016

Hatten, Kvaløya 657 MOH

Hadde du ikke hatt den hatten du hadde hatt, hadde du ikke hatt hatt i det hele tatt.
Denne fine lille hatten hadde vi til låns en nydelig lørdag nå i september. 
Lettgått, veldig tilgjengelig, og med fjellet nesten helt for oss selv, var dette en overraskende flott tur.
Turen starter fra busslomma nesten ved veis ende i Ersfjorden. Sti fra start, og med utsikt til toppen helt fra begynnelsen, er veien videre selvforklarende. Små varder markerer også løypa videre når stien forsvinner. 








Kart, kompass og selfiestang - de tre viktigste tingene i tursekken..

Små fine varder markerer veien videre

Bestevenner!!

kooooooooose oss!!




søndag 11. september 2016

Kvitfjell på Kvaløya 566 MOH

Snakk om nydelig septemberdag! 
Skyfri himmel, og 13 deilige solgrader som varmet en haltende turkropp. 
Kvitfjell er det høyeste punktet sørvest på Kvaløya. Turen starter fra Buvika nær Brensholmen, og parkering finner du på nedsiden av veien noen meter sør for Buvik Brygge.
Den første kilometeren følger man en fin skogsvei på høyre side av elva. Når man mister stien over skoggrensa, er veien videre selvforklarende. Oversiktlig, fint og lettgått terreng.
På turen møtte vi rein, lemen, ørn, masse ryper og en rypejeger. Vi sendte rypene og jegeren i motsatt retning av hverandre.
Ingen høyere fjell i umiddelbar nærhet, ga ei nydelig utsikt fra toppen. 
I lett forkjølelsestempo brukte vi ca 1,45 time opp, og ca 1 time ned. 
Rød rute opp, og blå rute ned. 
   









  
 Luna bader alltid, og overalt!
Deilig  med matpause i solveggen.


 Lykkelig turfrøken!